When in Paris

For litt siden stod Paris for tur med diverse messebesøk og vandringer fra det ene arrondisement til det andre, faktisk gjennom flere og 10 timer til fots ble unnagjort i gode sko, og med verdens beste selskap i min kjære mann Tore som med sin uendelige tålmodighet og optimistiske syn på det meste, hang med på tre messer, gjentatte besøk på flere av byens boulangerie´r for å nyte en av mine svakheter siden 1985; eclair au chocolat.

Gjennom trange gater, inn og ut av butikker, og til slutt opp alle trappene (300 trinn) til Montmartre, bare for å komme hesblesende på toppen og se at det faktisk gikk en slags taubane opp også.. men dette unnlot jeg å nevne fordi jeg lider av bittelite grann klaustrofobi, og foretrakk frihet og trapper. Hadde han visst om Montmartre Funiculaire vet jeg at han ville ha klemt oss inn!

Montmartre

Montmartre har lenge tjent som yndet tilholdssted både for kunstnere, malere og forfattere. Det skal derfor ikke komme som en overraskelse at området preges av nostalgi og litt vintage vibes. Eller sett med kritiske øyne, en turistfelle av de store. Likevel, å vandre rundt i gatene og smugene på Montmartre føles som å gå tilbake i tid, og det er sjarmerende og vakkert, og bør være med på listen!

Da Napoleon 3. og hans byplanlegger Baron Haussmann planla å gjøre Paris til den vakreste by i Europa var det første skritt å overgi store stykker land til Haussmanns venner og støtter. Dette innebar at ganske mange mennesker ble forskjøvet ut av det sentrale Paris, og mange flyttet til Clichy, La Vilette og Montmartre. Siden Montmartre lå utenfor bygrensen, og nonnene som holdt til der fra før laget vin, ble området raskt fylt opp med skjenkesteder. Konkurransen gjorde at underholdningstilbudene etterhvert ble svært avanserte, og besteborgerne fra sentrum dro dit for å la seg underholde.

A propos vin

Gjemt i de små sidegatene bak Sacré-Coeur-kirken, finnes det rikelig med sjarmerende arkitektur, trange brosteinslagte gatestumper og små plasser. Men det er noe helt annet som fanget vår oppmerksomhet. Byens eneste vinranker! Vi fikk et tips om å lete etter det litt bortgjemte Le Clos Montmartre, en skjult vingård og en av de siste gjenværende vinstokkene i sentrum av Paris …

Vinstokker har faktisk vokst i Montmartre siden minst år 944 da vinproduksjon første gang ble attesteret i området. Mens mange av vinstokkene og vindmøllene som en gang dominerte landskapet i Montmartre for lengst har gått tapt, kan det fortsatt finnes spor etter nostalgi mange steder.

For å stanse eiendomsutviklerne

Le Clos Montmartre befinner seg midt mellom pene hus og virker som om det er en glemt relikvie fra romertiden, hvilket absolutt ikke er tilfelle. Vingården slik den kan fremstår i dag, ble opprettet av byen Paris i 1933 som en måte å hindre eiendomsutviklere i å kjøpe opp land på. Før etableringen av denne bittelille vingården ( 0,15 hektar land) hadde tomten blitt brukt som en lekeplass og et sted for rekreasjon i en by som på den tiden var i ferd med å utvikle seg raskt. Som et signal til grådige eiendomsutvikler gikk folket sammen og etablerte like godt en vingård. Fortetning og utbygging ble hindret og en del av Paris fikk beholde en av sine små grønne lunger.

Le Clos Montmartre er dessverre stengt for publikum. Imidlertid kan du fremdeles vandre rundt på utsiden og beundre vinstokkene utenfor metallrekkverket. Når du først er her oppe på toppen, er veien nedover og litt bortover til andre overraskende og morsomme oppdagelser veldig kort. Følg gjerne med fremover.

God lørdag!