Jeg trekkes mot stille opplevelser om dagen. Det kan fort bli mye «støy» i hverdagene, og jeg kjenner noen ganger at slitne nervetråder sier fra. Her om dagen hoppet jeg ut av hamsterhjulet mitt og oppsøkte noe jeg har vært nysgjerrig på i årevis – Oslos parsellhager! Geitmyra og Telthusbakken, som bare er to av mange, er langt fra uoppdaget for meg, men jeg har liksom aldri tidligere tatt meg tid til å stoppe opp og se ordentlig.
(Red. anm: Vi har tidligere skrevet om urbane oaser i Paris, les her hvis det trigger nysgjerrigheten, eller her hvis du vil oppdage den eneste vingården i Paris – et lite sted på kloden med bemerkelsesverdig likhet til vår egen Egebergløkka, bortsett fra at i Paris dyrker de druer og ikke grønnsaker og blomster).

Tilbake til Oslo

Etter besøket forleden har jeg forstått at parsellvirksomheten har gått fra å være et mannsdomene med store parseller og fokus på avling, til at parsellene i økende grad er blitt livsstilsprosjekter der det er de ikke-materielle sidene ved hagebruket som vektlegges sterkest. De fleste parsellene er små i størrelse og har i økende grad blitt byboeres arena for kontemplasjon, utfoldelse og sosialt samvær i den moderne storbyens overflodssamfunn. På kryss og tvers av kjønn, nasjonalitet og bakgrunn. Akk som jeg ønsker meg en flekk! Men det er ventelister herfra til evigheten på de fleste anleggene, så det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Parsellhage

Egebergløkka parsellag ved Telthusbakken er Oslos eldste parsellhageområde, etablert i 1915 som «Potetparsellen». Parsellhagen rommer flere gamle frukttrær og har en storslagen utsikt over byen. Parsellhagen er del av et større og viktig kulturhistorisk bymiljø i Oslo sentrum. Med beliggenheten rett ved Gamle Aker kirke og Telthusbakken, og med omkringliggende grøntarealer, er hagen med på å utgjøre en grønn lunge i byen.

På de rundt 60 parsellene dyrkes i dag et mangfold av vekster fra grønnsaker, frukt og bær til sommerblomster og stauder.

Formålet med hagene var å gi de sosialt svakeste familiene anledning til å dyrke jord, og på den måten bedre familieøkonomien og gi et tilskudd til familiens matforsyning. Hagene ga også familiene anledning til å komme ut av deres trangboddhet, og arbeidet med jorda ble ansett som en sunn og disiplinerende hobby. Med tiden har matauk-aspektet (og alvoret) nærmest forsvunnet, og det er i økende grad hagenes betydning for rekreasjon, sosialt samvær og «hyggedyrking» som er det sentrale. Ønsker du å sette deg på venteliste, gjør du det her.

Egebergløkka – urban dyrking i mer enn 100 år
60 parseller til både fysisk og psykisk glede

Oslo har 23 etablerte parsellhageområder med til sammen mer enn 1000 parseller. Størrelsen på parsellene varierer fra 12-250 kvm, men flertallet ligger på ca 50 kvm eller gjerne mindre. I 2013 ble Herligheten Parsellkollektiv etablert i Bjørvika, med 100 parseller. Ved etablering satte 3800 seg på venteliste og de fleste av dem står der fortsatt.

250 kvadratmeter åker med mange ulike urkorn; bl.a. svedjerug, nakenbygg, spelt, emmer og enkorn.

Geitmyra parsellhage

I årevis har jeg bare kjørt forbi Geitmyra like ved Sagene og her forleden stoppet jeg. En hyggelig mann på vei ut porten lot den stå åpen så jeg kunne komme meg inn uten å klatre over gjerdet. En gang innenfor kunne jeg faktisk bare ønsket å bli en stund. Så mye fint å se. Så frodig og fint, på små pletter struttet blomster og vekster om kapp. Et forfriskende annerledes perspektiv enn fra utsiden i hastig forbifart.

Geitmyra er ikke bare landets eldste skolehage, det er også ”hjem” for rundt 220 parseller

Geitmyra parsellhagelag organiserer utleie av parseller på Geitmyra i samarbeid med skolehageleder i Oslo kommune. Å leie et lite jordstykke på Geitmyra er åpent for alle. Det er 230 på ventelisten. Parselleie er for tiden kr. 400,-, innmeldingsavgift for nye parselldyrkere kr. 300,- og depositum for nøkkel kr. 380,-.

Grønnsaker og blomster i sesong
Fra løk i fjor til tulipan i år
Små og større hageflekker, eller parseller, til glede og begeistring, ikke. bare for de heldige leilendinger men også for besøkende

Skolehagen ble i 1994 vurdert omgjort til gravplass! Og i høringsutkastet til Kommuneplan 2000 var området vurdert som mulig boligfortettingssområde med et potensiale på opptil 320 boliger, og senere så mange som 500 boliger. Utbyggingsplanene ble heldigvis avvist i bystyrevedtak høsten 2005. I vedtektene står det blant annet at «Geitmyra parsellhagelag skal arbeide for vern av Geitmyra som skole- og parsellhage, økt trivsel og aktivitet på området, at medlemmene tar ansvar for ryddig og stell på felles arealer og i redskapsboder, samt å inspirere og spre budskap om økologisk dyrking til eksisterende og nye medlemmer.» Med alle de tilstøtende arealer Oslo har, må det da være mulig å bygge andre steder enn på de få grønne lungene vi har så stor glede av.

Frukttrærblomstring en tidlig vår

Jeg håper finner glede i å oppdage og utforske parsellhagene, og kanskje er vi heldige byboere med behov for grønne lunger og blir tildelt flere tomter som kan dyrkes opp. Antagelig ikke, for valutaen avkastning fra urban dyrking kommer i, er vel ikke den foretrukne?

Med alle gode ønsker om en fin lørdag fra skrivestuen!