På denne tiden av året er vi enten allerede på messebesøk og andre jobbrelaterte reiser, eller vi skal snart reise. Det går vanligvis kast i kast. Tiden for å planlegge kommende høst og vinter er nå, så januar og februar byr gjerne på inspirerende turer med mye godt innhold, av spiselig og drikkbart også – til Paris, Milano, til fabrikkene i Sansepolcro og til kjære Firenze.

Paris er aldri feil, og hver gang står nye oppdagelser i kø, deilig å aldri bli ferdig!

Fra og med i år er alt som kjent annerledes, og det begynte allerede i september i fjor, alt er organisert digitalt, og det er faktisk.. helt ok. For nå kan jeg «besøke» utstillere på messene digitalt sammen med morgenkaffen i sengen søndag morgen. Ha ha det gjelder å omstille seg og tenke positivt! Men jeg savner å leke italiener.. Elsker å snakke pulsen opp og kjenne på lidenskapelig liv..

Milano, majestet i nord. Lombardia vil nok forbli risset inn i sinn av flere grunner fremover..

Takk og pris for at vi ikke fortsatt er i startgropa, for da hadde det ikke vært så greit å ikke kunne reise til Italia og være der ofte for å etablere kontakter, sjekke ut fasiliteter, ta og føle på stoffer osv. Nå som alt er på plass, går det helt greit å snakkes på telefon, og forvalte alt og samtidig spare messe penger på reising. Men det er lov å savne alle de små opplevelsene disse reisene har budt på.

Firenze, amore mia, byen over alle byer for min del..akk som jeg savner!

I mangel av påfyll

Ettersom vi ikke farter så mye rundt i de store utland lenger, er det heller ikke de store beretninger å formidle, men vi benytter gjerne anledningen til å gå oss etter i egne sømmer og summerer opp forskjellige deler av vårt arbeide. Det er så mange detaljer som kundene på den andre siden av bordet ikke får vite om underveis. Og dessuten vet vi at nye medlemmer i klubben vår stadig melder seg på, så litt tilbakeblikk synes vi bare er hyggelig.

Det ligger mye planlegging og tankegods bak hvert eneste produkt. Vi elsker enkle ting, men enkle ting er ikke nødvendigvis alltid de enkleste å lage. Når vi ikke har så mye å skjule oss bak, blir det enda tydeligere og mer synlig hvis vi bommer. Og vi liker ikke å bomme. Særlig ikke når en bommert er knyttet til produksjon som har kostet tid og penger. All tid som legges ned i utvikling, utforming, justering, prøving og feiling.. alt dette er tid og innsats som egentlig skal bakes inn i kostprisen som igjen reflekterer utsalgsprisen. Vi innrømmer at vi her noen ganger føler at vi jobber gratis, fordi vi ikke kan bake in alle kostnader. Men det er et kalkulert tap vi har budsjettert med i totalen. Vi priser oss gjerne ikke ut av markedet vårt.

Lykkelig som liten

Det fine med å være liten er at vi får anledning til samarbeide med andre mindre håndverkssystemer. Personlige relasjoner skapes og forvaltes til gjensidig glede. Det er i vår alles felles interesse at vi klarer oss videre, at vi sikrer jevn vekst og sikter mot felles mål. Vi har samme fokus – vi brenner for det vi driver med, og vi er organisert slik at vi kjapt kan kaste oss rundt og endre kursen om nødvendig. I fjor viste denne egenskapen seg å være gull verdt.

På flyttefot innen Toscana

Vi måtte på kort tid snu oss helt rundt og legge om produksjon av cashmere plaggene våre. Dette er varer vi belager oss på fra august til mars året etter, og som kundene våre både forventer og gleder seg til hvert år. Frem til desember 2019 samarbeidet vi med en dyktig keverandør, men han var ikke fornøyd med at ikke volumet vårt økte. Jeg forsøkte å forklare at med hans priser tkil meg var høye og med mindre han gikk ned, var det helt utenkelig for meg å tilby strikk til mine forhandlere. Mannen var fast bestemt, jeg skulle ut. På retur fra den lille fabrikken hans på grensen mellom Umbria og Toscana, var gode råd dyre, og kontaktnettverket ble gjennomgått med lupe. Ny kontakt ble oppringt, og var på plussiden fra første ciao. Hun hadde tilbudt seg å strikke for meg for to år siden, og var heldigvis lagret i kontakter.

Vi skulle nå krysse Toscana diagonalt for å ende opp i Forte dei Marmi. Et lite sted langs Versilia kysten vel så kjent for milelange strender, badehus, lange luncher med de fascinerende marmorfjellene i bakgrunnen.

Å ta med badetøy på fabrikkbesøk var en glede, det gjorde heller ingenting å bli over en dag ekstra..

Første møte med strikkersken i Forte, fant sted 19 februar 2020, og første levering var på plass i Oslo i sliutten av august samme år. Det var pers rek på produktutvikling! Med produksjon på plass var 2020 reddet. Problemet var bare at fasilitetene til verdens søteste og mest positive strikkerske med all verdens erfaring og kompetanse, ikke var helt optimal. Hun jobbet alene og kunne derfor ikke levere alt (ca 150 plagg) på en gang. Vi måtte derfor leve med 7 leveringer av strikk, hvor litt og litt av gangen ble levert, og fraktkostnadene satte rekord innen sitt felt! Med andre ord, ikke noe vi kunne gå videre med, så nye kontakter måtte finnes.

Allerede i september (2020) da vi skjønte hvor alle delleveringene fra Forte dei Marmi ville lede, og digital-Pernille rev seg i håret over å være hindret i å produsere innhold for hele sesongen, opprettet vi dialog med Marcello i Sansepolcro, faktisk naboen til skjortefabrikken vår. Vi sendte ham modellene i vårt basissortiment, og fire uker senere kom de samme modellene tilbake for gjennomgang. Det ble nesten så vi hentet frem ballonger og serpentiner, for makan til nydelig strikk har vi vel antagelig ikke hatt før. Marcello tilbød oss en totalpris for både produksjon og garn, og gjett hvilket garn… garnet til den italienske toppleverandøren Cariaggi! Akkurat det garnet jeg alltid har drømt om å levere i, men ikke har villet ta meg råd til. Der vi nå betror produksjon av cashmere er vi enige om betingelser som gjør det mulig for meg å få kloa i dette deilige garnet. Så nå er det duket for en skikkelig strikkefest slik jeg ser det. Det er bare å glede seg.

Første produksjon i verdens aller nydeligste cashmeregarn vil være å ta og føle på fra mars i år. De som kjenner oss, vet at vi ikke tilbyr noe som helst uten å være skråsikker på at det funker, og at vi med hånden på hjertet kan gå god for kvaliteten i alle ledd. Vi har gjort alt vi kan for å hale og dra i prøvene vi fikk i oktober, brukt plaggene, vasket dem, ligget på sofan med dem, luftet dem og brukt dem igjen. Vi er i mål, og gleder oss til å vise frem!

Tilbakeblikk

Serafinogenseren var førstemann ut. Den er tuftet på litt av de samme verdiene som India skjorten; feminin, behagelig og allsidig. Serafinogenseren ble introdusert høsten 2015 og solgte unna i en fei. Fargene vi velger er etter vår egen lyst og hva vi tenker er varige farger. Moteting er ikke det vi driver med. Vi driver mer langsiktige og synes at et basic plagg skal vare over tid uavhengig av moter og trender i tiden. Hos oss er det å være utrendy et tegn på kvalitet.

Serafino genseren var veldig populær helt til coronaen kom…

Serafino er tilbake også i år, men i selskap med noen litt videre modeller, med «happy fit» som vi kaller det. Samme flatterende halsåpning med eller uten krave, men ikke så tettsittende. Etter nesten et år med hjemmekontor og en verden i nedstenging, har etterspørselen økt på litt løseresittende plagg.

Polo genser med krave og knapper i «happy fit» var nykommer fra og med i fjor høst og vil være med videre, med og uten knapper/krave.

Med Serafino på plass som en slags signaturgenser, kom en del andre modeller også inn i sortimentet. Vi tilbyr en og annen nyhet hvert år, men holder oss til kjernekonseptet vårt. Vi tillater oss ikke å eksperimentere for mye med så dyre råvarer. Vi føler heller ikke at det er det vi skal bruke tiden vår til. Kundene våre er veldig gode på å si hva de vil ha og ikke, og da følger opp på det kundene sier at de vil ha. Vi er her for å vokse, og da må vi gi avkall på en del morsomme stunts helt klart, men det kan vi leve med.

Vi fryder oss altså over å være en liten bedrift i vekst tuftet på sunne verdier, litt på siden av det som ellers er tilgjengelig på markedet i dag. Tilbakemeldingene og tiltagende kundegrupper bekrefter vår opprinnelige tanke om at noe manglet. Heldigvis hadde vi mot til å tørre å gå markedet i mot og gå opp våre egne veier. Etter at 2020 dukket opp i kalenderen er det mer enn noen gang relevant å si «vi vet ikke hvor vi skal, men vi er på god vei». Vi gleder oss til veien videre! Kommer det en skur til, så klarer vi det òg!

God lørdag!