Små tilfeldigheter

Livet byr på så mangt, og noen ganger, fine overraskelser! Forleden tikket det inn en epost fra en, for meg helt ukjent person, Kristine Hardeberg, som skriver at hun var blitt anbefalt av en venninne å ta kontakt. Venninnen kjenner godt til butikken min og beskriver den som en perle! Tusen takk for flott skussmål sier jeg da. Men nå var det visst ikke klær damen skulle ha.

Og saken skal heller ikke handle om butikken, fin eller ikke fin, men om felles interesser, lidenskaper og om å ha tråkket de samme stiene i Firenze. Og om hvordan tilfeldigheter noen ganger inntreffer og får minnepinnen i hodet til å spinne helt ut av kontroll.

Firenze

Kristine Hardeberg er rykende fersk forfatter-debutant med romanen De uskyldige, utgitt i mars på LIV forlag. Kristine skrev til meg i midten av mars i håp om at jeg umiddelbart ville antenne på en sår og rørende historie om tilhørighet, tilknytning, foreldre og barn, kunst, historie og musikk i Firenze, og kanskje skaffe et lite parti bøker for salg i butikken. Jeg tente umiddelbart!

Rykende fersk forfatter Kristine Hardeberg med de samme interessene for Firenze og Italia som meg!

Ikke bare kunne jeg tenke meg å ta noen dager fri og lese boken i fred og ro. I tillegg har jeg nært kjennskap til Ospedale degli Innocenti, hittebarnshospitalet i Firenze, tegnet av ingen ringere enn Filippo Brunelleschi. For de innvidde er dette mannen bak den ikke ukjente kuppelen på Domkirken, Santa Maria del Fiore, i Firenze.

Ospedale degli Innocenti

Brunelleschi fikk i oppdrag å tegne hospitalet i 1419, som blir regnet som et prakteksempel på tidlig italiensk renessansearkitektur. En bestilling som dette, måtte på denne tiden komme fra høyereståend hold. Men dog ikke fra en privat familie, hvillket ikke egentlig ville vært helt utenkelig. Men de som befant seg i de høyerestående kretser, foruten adelsfamiliene, var laugene i Firenze. Bygget ble bygget og administrert av «Arte della Seta», eller silkelauget. Ett av de mest velstående laugene i Firenze, og som de fleste andre laug, engasjerte de seg innen velgjørenhet.

Hittebarna ble helt i begynnelsen forlatt i et vannfat som befant seg ved frontportalen. Fatet ble fjernet til fordel for en anordning som sikret en hemmelig tilflukt. Et roterende hjul ble festet på en horisontal dør som brakte babyen inn i bygningen og foreldrene eller foreldren kunne opprettholde en ønsket anonymitet. På den andre siden av døren, ble babyene tatt hånd om av barnehjemmet. Dette systemet var i drift helt inntil 1875 da institusjonen ble lukket.

Den lille åpningen hvor barna ble etterlatt slik at foreldrene kunne være anonyme

I dag er bygningen restaurert og rommer et lite museum med kunst fra renessansen, og en masse spor av det som en gang var et hittebarnshospital.

Tilfeldighetene i denne historien kommer inn ved at de kloke hoder som for bare noen få år siden ferdigstilte en omfattende restaurering og tilrettelegging av videreføringen av hospitalets rørende historie, som nå fortelles i Kristine Hardebergs roman, er mine tidligere kolleger i Firenze, Ipostudio Architetti Associati. Den gang jeg holdt på med arkitektur og interiør. I flere år har de snakket med innlevelse og kjærlighet om Ospedale degli Innocenti, hver gang jeg har vært i Firenze på jobb og bodd hos disse to gamle kollegene, og etterhvert vennene mine. De har fortalt historien om hittebarna, om hvordan de ble plassert på silkeputen bak den lille døren, med bare noen få eiendeler og veldig ofte halvparten av et anheng som den ene av foreldrene hadde rundt halsen. Den andre halvparten ble beholdt av foreldrene som et tragisk minne om sorgen over å ha måttet gi fra seg ens eget barn.

I museet som nå er ferdig, kan disse halvpartene av anhengene sees, og historier om barn som har hatt den ene halvparten på jakt etter den andre halvparten, og dermed etter sitt opphav, kan leses.

Fasaden ut mot Piazza Santissima Annunziata med de nye adkomstene i forgylt gull

Ospedale degli Innocenti er vel verdt et besøk. En utrolig fascinerende historie fortelles mens man går der inne. Kanskje interessant å ha lest boken først? Det er noe med å ha med seg sårbarheten og følelsene når museet skal besøkes og innlevelsen i en tid som for lengst er forbi, skal synke inn. Boken til Kristine, De uskyldige, kan kjøpes i butikken hos oss.

God lørdag og takk Kristine, for at du valgte butikken vår som en sekundær arena for å fortelle om boken din!