Hydra à l´amour

Hvis jeg ikke skulle på hytta i ferien, og sol og Middelhav fristet, skulle jeg gjentatt ett av høydepunktene de siste årene. Hydra, møtestedet for hippe high-end typer og samtidig en bekymrimgsløs hang-out for bohemsjeler.

Jeg føler meg mest hjemme i den siste gruppen. Det kan gjerne vært litt komfort for all del, men det trenger ikke være fancy eller jålete for min del. Det viktigste for meg er en god seng å sove i, tilgang på god mat og vann å svømme i. Og et egnet sted for utvidet bruk av Indiaskjorter og kjoler i lin og bomull. Er det i tillegg noe som kan stimulere min estetiske sans eller nysgjerrigheten min for lokal kultur og historie, varer eller noe annet jeg kan hente inspirasjon fra, er det duket for suksess.

Amalour…jeg funderte lenge på hva dette kunne bety. A l´amour meldte seg omsider.. Hydra er en øy man får mye amour for..

De fleste ankommer Hydra med ferge fra Piraeus, eller i egen båt, heldiggriser. En annen mulighet er å ta bil fra Athen, 2-3 timer, lene seg tilbake og se litt av et usedvanlig vakkert landskap fra Athen til Ermioni på Peloppones. Ermioni´s hovedattraksjon er bryggen hvor mindre ferger legger til og som stort sett tar for seg trafikken i dette området. Jeg er så vidt lat at jeg valgte bil-omveien fremfor en tettpakket Piraeus havn i slutten av juli. Jeg husker da jeg stod der med min lille bag og ventet på fergen, tenkte jeg at det faktisk kunne være en mulighet for at det ikke kom noen ferge. Det virket så øde og avsidesliggende. Ikke en telefon. Ikke en sjel. Før jeg skimtet en bevegelse på horisonten og den lille fergen var på vei mot meg.

Å ankomme havnen på Hydra er å gå i land på brosteinsbelagte gater og føle at tiden er av liten betydning. Alle er rolige. Ting går langsomt. Esler venter på nyankomne for å frakte bagasje og varer til forskjellige destinasjoner i de trange bakgatene. Og det lukter deretter.. men det er sjarmerende og bare nydelig alt sammen. Jeg møtes av et lydbilde langt fra det jeg er vant til. Det er kanskje ikke noe man tenker over ettersom det alltid, nesten uansett, er lyd av trafikk på en eller annen måte.

Transport på Hydra
Byliv på Hydra

Jeg hadde tatt inn på et lite hotell disse dagene. Enkelt, hvitt og rent. Godt gjemt i bakgatene. Utrolig sjarmerende å vandre rundt og se trær som vokser ut av steinmurer og opp mellom brosteinen. Duftende bougainvillae og sitrontrær. Duft av hjemmelaget mat. Lyd fra private hjem bak åpne dører.

Jeg besøkte Hydra i løpet av sommeren 2014, mens jeg allerede var i Italia på jobb (som det bare skulle bli mer av..) Å reise rundt alene var jeg vant til, og trivdes godt med. Det gir en fin anledning til å observere, til å tenke og planlegge. Denne sommeren, 2014, var en tid da det jeg holder på med nå, så vidt var i gang. Skjortene hadde så smått begynt å røre på seg, og en plan var lagt, men ikke helt begynt å ta form. Det var mye famling kan jeg huske. Og en tid jeg ikke minnes med mye glede faktisk.

Tid alene, langt vekk, var derfor fint. Jeg forstod at på Hydra gjør man minst mulig, og det lille som skal gjøres, kan gjerne vente. Det handlet mest om å spise frokost på café og se litt på livet. Så tusle ned til havnen og ta taxi båten langs øya et kvarters tid, til beach club´en som ble mitt faste tilholdssted mellom frokost og middag. Four Seasons Beach Club. Der fant jeg det jeg trengte; et sted å ligge i vannkanten og en lunch restaurant fra himmelen.

Middelhavet, for evig og alltid forlokkende og fristende
Four Seasons Beach Club, gjerne til frokost, lunch og middag..

Hydroittene har for lengst valgt å ikke tillate biler på øya. Dette har resultert i at øya er velsignet fri fra store resorts og støyende folkemengder. Det har gjort noe med selve atmosfæren der forteller noen jeg blir kjent med. Hydra har trukket mennesker til seg som søker noe litt annerledes. Det bor mange både europeiske og amerikanske kunstnere og forfattere  der. Leonard Cohen hadde sitt hus der, og mange andre litt eksentriske typer.

På Hydra var det mange fine svamper å finne gitt!
En min typiske dagsbagasje
Interiørdetalj fra en av caféene ved havnen

Hydra er et sted jeg gjerne besøker igjen. Selv om det ikke var noe som helst å ta seg til der, er tanken om å reise tilbake om og om igjen så absolutt til stede. Ikke for å gjøre noe jeg ikke rakk sist, men for å fortsette å gjøre ingenting. Jeg kan faktisk ikke huske et annet sted hvor det var så elegant å ikke gjøre noe.

God lørdag!

Steder å bo på Hydra

Bratsera Hotel http://www.bratserahotel.com

Leto Hotel http://www.letohydra.gr