Et lite stykke Italia i Oslo

Jeg innrømmer at jeg er en ukuelig estetiker og elsker vakre linjer og helhetlig tankegang. Jeg fryder meg over å vandre gjennom strøk og områder hvor en rød tråd er ivaretatt. I byfornyelsen i dag synes jeg nok ikke at helhet og røde tråder er det mest synlige.. Harald Hals, byplanleggeren fra gamledager, med et sjeldens øye for helhet og estetikk, er derfor utpekt som hverdagshelt i mitt syn!

I forbindelse med fotografering av høstens gensere, i Ila-trappen ved Alexander Kiellands plass i Oslo, fikk vi litt merverdi med på kjøpet i oppdagelsen av denne fantastiske trappen, og hvordan den ble til! Vi kan trygt si at den representerer et lite stykke italiensk nyklassisisme i Oslo.

Barokkinspirert utforming i klebersten på balustradene på Ilatrappen

Ilakomplekset er et boliganlegg langs Uelands gate, Fougstads gate, Herman Foss’ gate, Diriks’ gate og Colletts gate på Ila i Oslo, oppført 1924-33. De 725 boligene i nyklassisistisk stil er et av de største anleggene fra perioden 1914-1933, da Oslo kommune sto for en rekke helhetlig planlagte boliganlegg.

Midt i anlegget ligger den monumentale Ilatrappen.

Da Ilakomplekset ble bygget ble anlegget kalt Ilaløkken etter byløkken med løkkebygning nord for Colletts gate, omtrent ved krysset med Diriks’ gate. Anlegget kalles også Ilabyen og Ilakvartalene. Anlegget har ingenting med Iladalen å gjøre, som ble bygget i dalen på andre siden av Uelands gate i 1930- og 40-årene. 

Beliggenhet

Ilakomplekset ligger i strøket Ila, langs østskråningen ned fra St. Hanshaugen, den nordligste delen av Akerryggen, på 50-64 meters høyde over havet (St. Hanshaugens topp er 89 moh., Alexander Kiellands plass 31 moh.). Plasseringen gir utsikt over det meste av den gamle østkanten, med det flate Grünerløkka og høyderyggen fra Ola Narr til Kampen park og Ekebergskråningen. Fra Ilakomplekset er det cirka 2 km til Karl Johans gate.

Kristiania kommune kjøpte Ilaløkken i 1897 med tanke på boligbygging. Reguleringssjef Harald Hals, som ledet Boligdirektørens kontor, sto selv for utformingen (reguleringen) av Ilakomplekset med plassering av gater, plasser og bygninger i terrenget. Bygningene følger det skrånende terrenget, med en rekke trapper og murer. 

Ilaløkken er anlagt med storkvartaler, som var vanlig tidlig på 1900-tallet: flere kvartaler er planlagt og bygges ut samlet, og gater, plasser og bygninger følger terrenget, og gårdsrommene er åpne og grønne. Kvartalene er normalt større enn i 1800-tallets leiegårdskvartaler i rutenett, der tomtene ble solgt og bygningene tegnet for én og én tomt.

Ulvemor av Dyre Vaa

Ilatrappen/Ilatrappa, ofte kalt «Ulvetrappen / Ulvetrappa» lokalt, er et monumentalt trappeanlegg som forbinder Uelands gate og Fougstads gate, med barokkinspirert utforming, og tydelig inspirasjon fra Spansketrappen i Roma. Harald Hals var opptatt av at alminnelige mennesker skulle ha noe vakkert i å glede seg over der de bodde. Han sier om trappen:

«Trappeanlegget formidler overgangen fra Uelands gate til den langt høiere liggende Fougstads gate. Det danner med sin rikere utforming og sine bevegede linjer et sterkt markert midtpunkt i en puritansk enkel og ganske stillferdig boligbebyggelse. Samtidig gir trappen dybde og perspektiv til en foranliggende liten boligpark«.

Trappen er utført i kleberstein med godt synlig brunlig karbonat i rekkverkene med plater av grå kvartsglimmerskifer, sannsynligvis fra Oppdal, på toppen. Trappetrinnene er Grefsensyenitt (kalles også Grorudgranitt) og forstøtningsmurene er i upusset betong. Trappen ble innviet 7. oktober 1930.

På hver sin side av nedre trappeløp, der trappen munner ut i Uelands gate, står Dyre Vaas to skulpturer «Ulvefar» og «Ulvemor» i bronse, hhv. 95 og 126 cm høye, reist for kommunale midler og avduket i 1930.

Ulvefar av Dyre Vaa

Trappen ble totalt rehabilitert i 1965-66, fordi den var tæret ned av veisalt og slitasje. Det ble lagt varmekabler i øvre trappeløp og den opprinnelige skulpturen ble erstattet av den 67 cm høye skulpturen «Bjørn som klør seg» av Arne Vigeland, reist for kommunale midler ved fontenen mellom de øvre trappeløpene og avduket i 1970.

Bjørn som klør seg av Arne Vigeland

Med denne lille byvandringen på plass ønsker jeg god helg og undrer meg på om det er flere enn meg som begeistres av fordums tankegang og ønske om helhetlig byplanlegging…? Det blir flere små snutter fra Harals Hals´s geniale syn på boligområder i hovedstaden.

God lørdag!