Et eventyr i Provence

En fantastisk avslutning på et år og begynnelse på et nytt, 10 dager langt inne i Provence. I sakte fart lot vi oss forføre og nøt hvert øyeblikk! Følelsene vi kjente på spente fra pur begeistring til skjør bevegelse av sinn og sjel. Så mye vakkert, så mye natur, så få mennesker og så kultivert! Bittelille billedskjønne Goult var adressen vår disse dagene, og etter bare noen timer i landsbyen var vi vel infiltrert i lokalmiljøet og visste hvem som bodde hvor, hvem som ikke snakket med hvem lenger, og hva vi burde gjøre, se og oppleve. Når vi ikke var ute og opplevde, hvilket vi gjorde store deler av hver eneste dag… nøt vi tilværelsen i huset til Rachel, utvalgt blandt mange, mest av alt fordi det hadde peis!

Rachel´s hus er halvparten av fasaden i midten, pur lykke over tre små etasjer
Superhyggelig stue og kjøkken i ett inviterte til lange filmkvelder og hjemmelaget mat fra markedene i Apt, Ménerbes eller Bonnieux
Rachel har nok turnert de mange markedene i området på leting etter hyggelige antikviteter etc

Som nevnt bød hver dag på opplevelser og målbindende naturopplevelser. Vi smakte på følelsen av å være i et område med 2000 år gammel kultur, og erkjenner gjerne at det gjør noe med oss. Vi blir litt ekstra ydmyke overfor det som har vært, og på mange måter fortsetter å være. Vi visste ikke at Provence på sett og vis kan kalles et lite stykke Italia i Frankrike, sett i lys av tiden og kulturen så klart..

En reise i kultur

Provence i det sørlige Frankrike byr på en nesten forutsigbar palett med reiseopplevelser: utallige vingårder, åkre med duftende lavendel og sjarmerende små landsbyer. Men området er også fullt av eldgammel historie – de romerske ruinene her er noen av de best bevarte i dag. Mange forskere hevder nettopp de best bevarte romerske bygningene ikke er i Italia, men i Frankrike.

Provence var den første delen av fransk Gallia som ble brakt under romersk styre (regionens navn stammer fra det latinske Provincia). Romerne var ingen dumminger: De anerkjente Provence som en førsteklasses handels- og vinproduksjonsregion, der god livsstil var – og er – lett å adoptere.

Med sin strategiske beliggenhet mellom Italia og Spania vokste Provence til å bli en viktig del av det verdensomspennende romerske imperiet. Etter at Julius Caesar erobret Gallia (58–51 f.Kr.), satte keiser Augustus seg til å sette romersk preg på det meste ved å bygge opp og renovere eksisterende byer i Romas bilde.

De fleste romerske byer i Provence hadde et teater (noen hadde flere), bad og akvedukter; de viktigste stedene hadde sportsarenaer. Ta Arles, for eksempel. I romertiden nøt byen en formidabel mur, en arena, et teater på 10 000 seter, en bro over Rhôneelven og en imponerende hovedgate. Arles bærer den dag i dag, tydelig preg av en opprinnelig romersk plan.

Arles med Rhône elven som deler seg i to før den renner ut i Middelhavet

Men episentret til det romerske Gallia var kolonibyen Nîmes. I dag administreres Nîmes som en del av provinsen Languedoc, men den gang var byen i aller høyeste grad underlagt Provence . Imponerende fysiske levninger – spesielt det staselige tempelet og den majestetiske arenaen – vitner om Nîmes tidligere betydning.

Arenaen i Nîmes, romersk amfiteater bygget ca år 100 AD, litt etter at Colosseum i Roma var ferdig, rommet 24 000 tilskuere

Fra vrede til glede

Romerne var noen luringer. Når de først hadde erobret et folk med makt, avsluttet de med å spille på lag og viste stor grad av smart velvilje. Adgang til Nîmes ‘arena var for eksempel gratis. Det var ingen porter, bare 60 innbydende buer, slik at underholdningssøkere kunne komme og gå fritt. Ideen var å skape en befolkning som var grundig romanisert og tenkende som én – med et folk som alle likte de samme aktivitetene og underholdningene.

Da keiseren i Roma mente at karrieren til krigerne var over, måtte løsninger tenkes ut. For han ville jo ikke ha tusenvis av godt trente, relativt unge karer som hang rundt i Roma? Niks. Hva gjorde han da? Hva med et fint sted sør i Frankrike …? Da som nå liksom..

Uansett hvor de bosatte seg, imponerte romerne den «barbariske» lokalbefolkningen med massive ingeniørprosjekter. På det tidlige første århundre fikk romerske utbyggere arbeide utenfor Nîmes og reiste Pont du Gard – dels bro, dels akvedukt. Romerne elsket vann. Ved hjelp av tyngdekraften brakte Pont du Gard 34 millioner liter per dag med friskt kildevann til fontene og badene i Nîmes. Stor og solid, Pont du Gard reiser seg majestetisk over ravinen og vitner om Roma´s storhet.

Pont du Gard, viadukt og akvedukt, 49 meter høy, over elven Gardon

For åpen scene

Et annet eksempel på romersk arv i Provence er friluftsteatret i Orange, enda en populær «pensjonistby» for utdaterte hæroffiserer. Et imponerende og nesten utrolig byggverk. Romerne hadde ikke den samme seriøse og høytidelige teaterkulturen som grekerne; de foretrakk heller å bli underholdt av pantomimer og komiske stykker. Operaer og konserter fremføres fremdeles her i dag, med en bakvegg som ruver 130 meter over bakken fra ca 2000 år siden, som bakteppe! Akustikken er helt vanvittig. Må oppleves!

Det romerske Provence kan i korte trekk oppsummeres som ett eneste stort friluftsmuseum. Innslag av romerske ruiner som kan sees nesten overalt, gjør historien til en viktig del av det gode livet akkurat her. For oss gav dette en spennende merverdi til feriedagene i denne nennsomt vakre delen av Frankrike. Så langt unna mer oppstemte og høylydte Côte d´Azur i kultur, likevel så nært. Et tips er å fly til Marseilles med KLM, Lufthansa, Brussels Airlines eller Air France med 1 stopp underveis, og kjøre en liten 1 1/2 times tur i bil, eller til Nice for direkte flights, med ca 2 1/2 time i bil etter ankomst.

God lørdag!