I en by som Firenze, med alle sine smale gater og mopeder som holder nattesøvnen på god avstand, er det sjelden å finne et lite paradis hvor stillhet og ro råder. Og dette bare et stenkast fra sentrum.

Når jeg en gang i blant skal bo inne i selve Firenze, liker jeg meg best på steder som ikke er vanlige hoteller med alt mulig slags dill jeg aldri benytter meg av likevel. Og dessuten har jeg alltid bil, så denne må også ha et sted å sove.

Med nydelig utsikt over én av Europas største private hager, om ikke den største, fra et palazzo fra tidlig 1800 tallet, er AdAstra Firenze´s Hôtel Particulier par exellence! Med noen av de flinkeste gutta bak spakene, blir det jo nødvendigvis bra. Arkitekt Francesco Meastrelli og antikvitetssamlere Marco og Matteo Perduca har sammen sørget for å sette hele piano nobile (på norsk andre etasje) i stand, samt to mindre dependances i hagen, til å bli ett av de mest innbydende overnattingsstedene jeg noen gang har sett.

Rommene er dekorert og malt med tanke på 50- og 60-tallet, litt anglo-amerikansk, litt italiensk, litt fransk, litt av ditt og litt av datt, og helt i tråd med det jeg mener er en italiensk måte å tilnærme seg noe på; med lekenhet og fravær av regler. Her er finner man kun det som trengs, og det som ikke trengs, er ikke en del av pakka.

Parkering til bilen inne på eiendommen er et stort pluss. Det vet de som har ferdes i Firenze med bil. En liten resepsjon er betjent fra kl 08.00-20.00 hver dag. Giada sitter der med sitt store smil og lap top, og ivrer etter å hjelpe til med hva som helst.

Frokost tilberedes og serveres i stuen og består av deilige croissanter, frukt, skinke og ost, te og kaffe, og fersk presset juice. Vi våknet i rommet ved siden av stuen, til duften av nystekte croissanter. Litt av en måte å starte dagen på det.

Hver ettermiddag setter de frem litt afternoon snacks, eller merenda på italiensk, og serverer aperitivo på den enorme terrassen før middag. Det er bare helt genialt.

Mens man bor på AdAstra, føles det som å være gjest i et gedigent privat hjem fra en annen tid. Familien Torrigiani bor der fortsatt selv, men altså ikke i hele det store huset lenger. Den eldre Signora Torrigiani bor helt på toppen og sønnen bor i en del av husets bakkeplan, med direkte adkomst til hagen. Når han ikke er der, driver han med jakt lenger syd i Toscana, i Maremma. Noen ting lever videre, selv om livsstilen fra way back er krevende å opprettholde, men i Italia er de kanskje litt flinkere enn andre land. De er fortsatt inngrodd i gamle kulturer, men med et smil og sjarm som gjør at de kommer unna med det.

Torrigiani hagene ble opprettet tidlig på 1500 tallet som botanisk hage på ca 70 mål. Tidlig på 1800 tallet fikk dette utrolig anlegget en oppblomstring bokstavelig talt, da adelsmannen Pietro Torrigiani arvet eiendommen og tilegnet seg tilstøtende områder som til slutt utgjorde 100 mål areal midt i byen, innen for bymurene! De som kjenner Firenze, forstår at dette ikke er småtterier.

Han omskapte deler av anlegget til en «romantisk park» i engelsk stil i henhold til datidens mote med god hjelp fra arkitekt Luigi de Cambray Digny. Tiden gikk og nye arbeider var ønsket, og en ikke ubetydelig arkitekt/ingeniør Gaetano Baccani ble trukket inn. Baccani nøt på denne tiden stor suksess og høylydt applaus etter sin innsats med  klokketårnet på Santa Croce kirken, og ble kalt inn av Torrigiani for å legge til enda flere elementer. Adelsmannen ønsket seg et tårn, og et tårn fikk han. I neo-Gotisk stil med våpenskjold og det hele. Det var helt vanlig på den tiden å markere revir, og hvorenn man går i Firenze, og Italia for den saks skyld, synes våpenskjold fra fasader og stort sett der de kunne monteres. Er man interessert, forteller de aller fleste av dem interessante historier. I Firenze, og særlig i området hvor  Torrigiani familien anla sin praktpark, var dette viktig ettersom han var ganske nær nabo av erkehertugen av Toscana, Cosimo de Medici.

Tårnet strekker seg 22 meter over bakken, og rommer et utall astronomiske instrumenter, et bibliotek og en terrasse med utsikt utover hageanlegget. Adkomst mellom etasjene i tårnet er ikke bare via vindeltrapp, men også via en mekaniske stol..

Anlegget er viden kjent for sitt botaniske mangfold av blomster- og tre arter fra hele verden, statuer og utsmykninger og de mange drivhus man kan se rundt på eiendommen. Det avholdes både gartner- og malerkurs i Torrigiani hagene, og for den som har lyst og tar seg tid, er en vandring gjennom hagen en ren fornøyelse, men husk å booke tid. Hagen er privat og det tillates ikke fri ferdsel, men i organiserte former, mer enn gjerne.

Det er familiene Torrigiani Malaspina og Torrigiani Santa Cristina som lever opp til forpliktelsen de har arvet, og forvalter dette praktanlegget videre, et anlegg med stor verdi, både historisk og for det enkelte lille menneske som besøker det.

Buon viaggio og god lørdag!

Via del Campuccio 53, 50125 Firenze

Tel. +39 055 07 50 602

Email: info@adastraflorence.com