EN FORSMAK PÅ VÅR

En av gangene vi var på jobb i Italia, rundet vi av med en helg i Como. I løpet av uken som begynte i Milano, fortsatte i Versilia (på grensen mellom Liguria og Toscana) med ny produksjon av strikk (kommer tilbake til dette senere og det er bare å glede seg…), deretter til Firenze med møter om neste fase av servise og vesken vår, ned til fabrikk i Sansepolcro for å følge med på nye produkter og generell produksjon, og deretter tilbake til Firenze. Da fredagen kom og vi egentlig skulle vært tilbake i Milano for helgen valgte vi heller oppsøke roen litt lenger nord.

Como by, full av liv og full av historie

Lite visste vi om Como

F eks at Como innsjøen springer ut fra en isbre med opphav tilbake til istiden for sånn cirka 10 000 år siden. Sett ovenfra er innsjøen formet som en Y og i midten av Y´en ligger Bellagio som en liten majestet. Så uendelig vakker. Enda vakrere enn svulstige omtaler skulle tilsi. Og den vakreste tiden er nå, tidlig vår. Få mennesker, sakte fart, knopper på trær og blomster. Bris på innsjøen som holder liv i seilene til de ivrigste seilerne.

Bellagio

Noe annet vi ikke visste var at Como var okkupert av romerne. Hadde vi tenkt oss om, kunne vi muligens lagt sammen to og to, men vi tenker jo på litt annet også! Underveis lærte vi at veien langs vestsiden av innsjøen, Via Regina, faktisk var en vikitg handelsrute for handelsreisende mellom Po-sletten og Rhindalen når de skulle krysse Alpene på vei in i Sveits.

Trange smug og pastellfargede byhus gjør ikke maleriet mindre vakkert

I år 49 før Kristus oppnådde Como selvstendighet under keiser Julius Cæsar som befolket byen med 5000 innbyggere og gav innsjøen navnet Larius. Como den gang gikk under navnet Nuvum Comun (nuovo commune/ny kommune) og var hjemsted til særlig dyktige håndverkere organisert i laug som var vanlig på den tiden. Byen ble etterhvert viden kjent over store deler av Europa for sine dyktige byggere, steinskjærere og skulptører. Kanskje er dette noe av bakteppet for at området har en ekstrem konsentrasjon av byggverk og hus som er hypnotiserende vakre?

To interessante ytterligeheter konkurrerer om oppmerksomheten; det veldig naturlige og det veldig utsmykkede

I 774 etter Kristus kommer Longobardene og frigjør byen, og det yrer av utvikling og velstand, men ubeskyttet for invadering. Denne gangen av Milaneserne på 1200 tallet da makten vandret mellom hendene på de to maktfamiliene i nord, Visconti og Sforza familiene. Nå ble det opprettet en kanal, Padernokanalen, helt ned til Milano. Tenk på det neste gang du er i Milano, at under byen slik den fremstår i dag, går det en spindelvev av kanaler, ikke helt ulikt Venezia. Besøk Navigli-distriktet og tenk litt på hvor kanalene der ender opp, eller hvor de kommer fra. De kom helt fra Como!

Så kom spanjolene, franskmennene og østerrikerne og i en kort periode fra 1796-1815 var det faktisk Napoleon som hersket i Como, før makten på nytt lå i hendene på Østerrike.

Dolce far niente

Utsikt mot vestsiden fra Bellagio

Er det ett sted vi kunne tenke oss å bedrive det søte i å gjøre ingenting, er det akkurat her, langs Como-sjøen. En nyoppdaget perle for egen del. Vårt råd til nykommere er å finne seg et sted langs innsjøen og bare være. Et sted vi merket oss for fremtiden er Borgo Le Terrazze rett syd for Bellagio. Gåavstand til Bellagio, til strand og ellers stille beliggende med spektakulær utsikt. Hotellrom i flere prisklasser og små og litt større leiligheter skulle man ønske å være litt mer selvstendig og uavhengig.

Når vi en dag skal tilbake til Como, skal vi prioritere å bare være. Vi kan selvsagt kjøre rundt enda en gang og se det ene vakre stedet etter det andre, men har du sett et par, så har du egentlig sett dem alle. Å bruke tiden til å gjøre null niks og ingenting virker langt mer besnærende synes vi. Særlig når vi nå vet hvor vi skal benke oss til. Med en Bellini, en god bok, verdens beste reisekamerat til synet av Como-innsjøen som forandrer seg fra sekund til sekund.

God lørdag, det er snart vår!