Champignonsuppe

Da vi var små og levde sunt og godt under mors strenge regime om at all mat helst skal lages fra bunnen av, var champignonsuppen hennes en av favorittene. Vi fikk den alltid servert i suppeboller med lokk, sånne som man ikke finner lenger, men som bringer frem nostalgien i meg hver gang mor tar dem i bruk. Bollene hun alltid har brukt er av Jens von der Lippe, ikke helt tilfeldig heller at disse nevnes i min versjon av suppen servert i noen andre boller, eller kopper om du vil, som også er av Jens von der Lippe. Jeg fikk tips om dem her om dagen (takk Nanna) og plutselig er de helintegrert i vårt lille univers av ting, historier og plutselige innfall i en ellers rutinepreget hverdag. Se dem her.

Suppebolle eller kopp med hank, alt ettersom hva humør og behov sier, Jens von der Lippe 1939.

Men først litt bakover i tid..

Jens von der Lippe (1911-1990) var norsk keramiker, lærer og kunstskribent. Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1927–29, der han med Jacob Tostrup Prytz som rektor, ble lærer 1939 sammen med kona Margrethe von der Lippe (1913–99). Rundt 1930 var han i lære hos Eilif Whist (1903–74) som siden 1925 hadde verksted og lærested i Kristiania for brukskeramikk. Han var så ved Grimstrup keramik i Næstved, Danmark, før han 1932–33 gikk ved Staatliche keramische Fachschule i den tyske «keramikkbyen» Bolesławiec. Tilbake i hjembyen startet han i 1933 eget verksted i Prinsessealléen på Skøyen i Oslo, og fra 1939 sammen med kona Margrethe. Jens holdt seg ved dreieskiven mens Margrethe stod for design og dekorering. Paret har blitt beskrevet som «pionerer i norsk studiokeramikk, og viste vei for en kommende utvikling – moderne kunsthåndverk – der kunstneren utfører hele fremstillingsprosessen fra idé til ferdig produkt». De holdt noen av landets første rene keramikk-utstillinger på 50-tallet og var 1957–58 på studieopphold ved Instituto statale d’Arte per la Ceramica i Faenza, Italia.

Mors suppeboller med lokk av Jens von der Lippe

Tilbake til grytene, anbefaler jeg denne suppen til forrett, for med så mye fløte, blir det fort en tung rett å fordøye. Og fra jeg var liten, visste vi alltid at det ville komme andre retter etter suppen som vi likte minst like godt. Mors lammefrikassé f eks. Og som med det meste her i livet – ikke for mye av det gode, for da mistes litt av magien.

Champignonsuppe fra mors arkiv

(til ca 4 porsjoner/ ca 2 dl supper pr person)

Først av alt, stivpisk 1 dl fløte sett det i fryseren. Det skal brukes til pynt på suppen ved servering.

Begynn med å dele soppen i fire. Vend dem i panne med smør til de er møre og blanke, for ikke stekte. Ha dem over i en bolle og la dem hvile av seg kraften sin. Den skal over i gryten etterpå, så frykt ikke at gode dråper går til spille.

Lag jevning, spe først med vann og rør om. Den tykner med en gang. Ha i den avkjølte kraften. Gi det et oppkok, og ha i fløten. Sett varmen litt ned, rør godt.

Ha i soppen og få med all kraften som ligger igjen i bollen.

La det putre 10 minutter, og smak til med Sherry eller Portvin, og salt og pepper.

Det tar ca 1/2 time å lage suppen, men den kan gjerne stå og putre en stund, men vit at den da vil redusere seg, så ha litt kraft eller fløte tilgjengelig for å fylle på det tapte.

Serveres med en teskje frosset krem på toppen og en liten kvast timian f eks, eller karse. Stafasjen kan droppes så klart, men det ser fint ut på bilde da..

God lørdag!